Hvem bryr seg?

Torsdag hadde Aftenposten en artikkel som handlet om en familie på cruise-ferie som måtte vente på bortkommen bagasje i fire dager "Vi måtte sitte på gallamiddag og til frokost i den samme olabuksen og svette T-skjorten og bære rundt på en baby i 12-15 timer. For barnevognen hadde vi heller ikke", kunne en frustrert bestefar fortelle. Det er veldig forståelig at det er kjedelig når ferien man har planlagt lenge og betalt dyre dommer for ikke går på skinner, så jeg mener på ingen måte å gjøre narr av denne familien eller andre nordmenn som er så heldige å få muligheten til å reise på flotte ferier. Jeg liker godt å reise selv, så det ville vært veldig hyklersk av meg.

Det jeg ikke forstår, derimot, er hvorfor Aftenposten velger å lage en sak av det. Det har skjedd før, og det kommer til å skje igjen. Med andre ord en ikke så altfor oppsiktsvekkende nyhet. Tenk om de heller kunne viet den artikkelen til enkeltpersoner rundt omkring i verden som kanskje ikke har stort flere klær enn en olabukse og en svett T-skjorte; klær de er nødt til å gå i både til frokost, middag og kvelds? Hvis de bare hadde vært så heldige å få frokost, middag og kveldsmat. Hva om de hver dag ville erstatte en artikkel om en stakkars, rik norsk familie på ferie som ikke kunne ha på rene klær på gallamiddag, og ikke en gang barnevogn til babyen for et halvt døgn, med å fortelle om skjebnene til hver av kvinnene i enkelte områder i Afrika, som må bære barnet sitt på ryggen i stekende sol hver dag, mens de går timesvis for å finne rent drikkevann?

Personlig skulle jeg ønske at vi heller fikk høre om dem. Hvorfor redaksjonen velger å ha det fokuset de har, kan jo være av mange grunner. En av dem er naturlig nok at man ønsker å selge, og da må man finne saker man tror leserne vil interessere seg i. Men er det dette vi interesserer oss for? Har norske aviser et publikum som er så opptatt av eget velbehag at det ville vært for ukomfortabelt å høre om dem vår nytelse går på bekostning av? Hvem bryr seg om historiene til de som lever i en hardere virkelighet enn det de selv gjør?

Jeg gjør det. Gjør du?