Hva vil du med livet ditt?

Vi tenker gjerne om oss selv at vi er frie og selvstendige mennesker, og at verden ligger for våre føtter. Jeg liker hvertfall å tenke det om meg selv og mitt eget liv. Men ved nærmere ettertanke, er det ikke alltid så lett. Ofte hører jeg folk som sier "Hvis jeg bare hadde vært god nok, så hadde jeg...", "Hadde jeg hatt tid, så skulle jeg...", eller "Hvis jeg bare hadde turt, så...". Og jeg tenker nok ofte slik selv også,  selv om jeg ikke alltid er klar over det. Selvfølgelig er ofte det eneste vi kan og bør gjøre å innse at vi ikke har tid til alt som kan virke lokkende her i livet, eller penger til det, for den saks skyld, men noen ganger lurer jeg på om disse argumentene like mye er unnskyldninger for ikke å ta tak i livet sitt og gjøre noen endringer. Magnus Malm skriver i boka Et hjerte større enn verden:

Det første og avgjørende spørsmålet vi kan stille et menneske, er altså ikke: "Hva er ditt problem?", men: "Hva vil du med livet ditt?". Begynner vi med problemet, vil vi antakelig bare forsterke det. Vi har jo ofte bevisst eller ubevisst bygd vår identitet rundt våre begrensninger og problemer." (Malm 2009: 187)

Hva hadde skjedd hvis vi begynte å spørre oss selv, og andre, om hvordan vi ønsker at livene våre så ut, og så faktisk se om noe kan gjøres for å nærme seg det målet? Og hvis det er det - ta et skritt i en ny retning. Det gjelder kanskje særlig oss som er unge og er i en periode der vi i stor grad velger kursen for livene våre. Men jeg tror også det gjelder for alle, uansett alder og livssituasjon. En del styres av valg vi allerede har tatt, men en kan alltid velge (til en viss grad) å omprioritere, å tenke nytt, og ta et dykk ned i seg selv og fundere over om det man ønsker for livet sitt er slik livet faktisk er. Kanskje er utgansgpunktet et annet enn det for den opprinnelige drømmen, men hvis man erkjenner at man er der man er i livet, og tenke: "hvor går veien herfra?"

Da jeg var i Kamerun, skrev jeg et blogginnlegg som het Everything is possible, som handlet om at mennesker med begrensede ressurser ofte er flinkere enn oss som "har alt" til å se mulighetene i det man faktisk har. Dette handlet mer om materielle ting, men jeg tror det har en overføringsverdi til hvordan vi ser på våre egne liv. Bygger vi livet vårt rundt alt som hindrer oss, vil vi neppe bli tilfredse i lengden. La oss være mennesker som bevisst velger veien vi vil gå ut fra de mulighetene og drømmene vi har!

Og når vi først snakker om muligheter og drømmer: La oss også leve med blikket løftet, mot de som kjemper for i det hele tatt å kunne overleve her i verden. Min drøm er å se oss som har fått så mye, leve slik at alle har det de trenger. Jorda vår gir oss alt som trengs for at alle kan bli mette, og det finnes nok penger og ressurser til at alle kan få dekke sine grunnleggende behov og leve gode liv. Jeg drømmer om å se et Norge fullt av medmennesker som forstår at vi er skapt for å dele. Forstår vi det, vil det være flere mennesker der ute som får velge hvilken vei de vil gå, og som får en mulighet til å følge sine egne drømmer. At vi deler, betyr at flere får, ikke at vi ikke får. For mange av oss har faktisk så mye at vi kan dele rettferdig og fortsatt ha alt vi trenger. Overfloden blir kanskje mindre, men det er ikke overfloden som bestemmer hvilken retning du vil at livet ditt skal ta.